Den her sitter langt inne. Har brukt tid på å komme til denne beslutningen, og har valgt å gjøre noe som er veldig ikke meg.
Jeg gir meg.
Jeg har siden jeg var elleve år drømt om å bli god på å skrive. Det var da jeg var elleve at jeg gjorde mitt første forsøk på å skrive bok. Siden har jeg jobbet med saken. Jobbet, jobbet og jobbet. For noen år siden skrev jeg ferdig min første bok. Og den var sinnsykt dårlig. Hadde en veldig god idé, men jeg drepte den. Totalt. Død. Har siden det skrevet to bøker til og nå begynner det å ligne noe. Ikke bra nok enda, men det begynner å komme seg, og ser at mitt fjerde forsøk som jeg er midtveis i nå, er i ferd med å bli ganske bra.
Bloggen har vært min måte å trigge skrivemuskelen. Ikke alltid helt vettugt det som kommer ut. Og det kan sjeldent kalles skrivekunst. Men det får meg til sette meg ned ved maskinen og trykke på tastene. Og når man er i gang, ja da er man i gang. Bloggen har hjulpet meg i å lage en skrivevane, og jeg er evig takknemlig til de som har tatt seg bryet med å lese det jeg skriver. Og en enorm takk for alle tilbakemeldinger som føles så fantastisk ettersom de er et bevis på at jeg ikke skriver ut i et stort tomrom.
Nå er det derimot ferdig. Jeg ser at jeg må prioritere annerledes. Det er ikke lett å stenge bloggen. Og legge skrivingen på hylla. Midt i et halvferdig skriveprosjekt til og med. Men jeg trenger det. Selv om jeg på mange måter ikke har lyst.
Det koster legge livsdrømmen på hylla. Jeg har vært trist i noen dager på grunn av det og følelsene er litt vrengt og vaska om dagen, men jeg har bestemt meg. Og det er litt deillig å ha bestemt meg. Ute av limbo nå. Prioriteringene er satt i ny rekkefølge. I hvert fall for et år.
Family first!
Og så yoga.
Og så får vi se. Noen ting er fortsatt det samme. Mamma bor fortsatt på landet. Og kanskje skriver jeg en blogg igjen rundt neste sving. Og kanskje skriver jeg ferdig boken min etter hvert også.
Men uansett – du skal ha takk for følge! Har satt pris på akkurat deg 🙂
