Høst med barn

Nå kommer kulda snikende. Vi har allerede hatt noen morgener hvor jeg må skrape ruta på bilen og jentene har vært nødt til å ha på strømpebukse. Dette er et like stort drama hvert år. Til mors like store forbauselse – hvert år. «Men i alle dager, det er jo kaldt. Da må det være greit å kle på seg. Er et ikke det da?» De rister på hodet. «NEEEIII!!!»

Ok… Så er det klumper og sømmer og trangt. Og de haaater høsten. Men det er bare til de kommer ut. Den friske lufta løfter humøret. Så fremt de har kledd på seg nok vel og merke. Er det kaldt blir det sutring. Et evig dilemma det der. Men det er noe eget med å være ute på høsten. Og vi bor så fantastisk til. Midt i naturen. Det er bare å kle på seg og gå ut døra så er vi midt i et fantastisk tur terreng.

Så kle på dere. Kom dere ut. Jeg har i hvert fall bestemt meg for å lide meg gjennom ungas forferdelige sutring og «Det kløør» og «det er en kluump» og alle andre liflige utsagn og bare dra på dem klærne og ut i høsten. Nyt sola mens vi har den. Snart kommer mørket og da er det minnene om disse siste fargesprakende dagene som drar oss i gjennom.

IMG_6571

Om Iren

Jeg er en 40-og-noe år gammel dame som har vært en asfaltelskende byjente hele mitt liv inntil jeg - totalt ute av karakter - bestemte meg for å flytte på landet med mann, barn og hamster. Og jeg elsker det!! Her på bloggen inviterer jeg deg inn i mitt liv og det som inspirerer meg, irriterer meg, gleder meg og rører seg i mitt hode og i mitt liv. Her på landet. Velkommen inn!
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s