Selvtillit og selvfølelse

Jeg har i tiden etter at vi flyttet på landet reflektert en del over dette med selvfølelse og selvtillit. Jeg har to små, en i barnehage og en på skolen. De er to vidt forskjellige personer som også har vidt forskjellige lager med både selvtillit og selvfølelse. Det har vært spennende å se hvordan barna mine har kastet seg ut i en ukjent verden i håp om å bli en integrert del av denne plassen. Det har vært en humpete reise for eldste mann, men det går bra nå. Forsatt føler hun seg på litt usikker grunn, men dette er på grunn av liten selvtillt. Hun er usikker på om hun klarer og om hun kan.

Det er godt å se at begge mine har en god selvfølelse. Uansett hva jeg har fått til som mor så mener jeg at dette er det viktigste. Dette er pri en! Det er viktig å vokse opp og vite hvem du er. Og ikke minst like den du er. Ha kontakt med følelsene dine. Vite hva du liker og ikke liker. Hva gjør deg glad og hva gjør deg lei deg. Og uansett hvilken følelse du har for øyeblikket må du vite hvordan du skal forholde deg til det du føler. Kjenne deg selv. Selvtillit er en helt annen greie. Det er alle tingene du kan. Alt du mener du får til. Hvilke evner du har. Og selvtilliten kan gå som en berg og dalbane hele livet alt etter hvilke utfordringer som måtte være rundt deg for øyeblikket.

Jeg var som barn en jente med både liten selvfølelse og selvtilitt. Noe som må ha vært en frustrende oppoverbakke for mine foreldre. Å stadig pushe en unge som ikke tør og ikke vil og som ikke helt hvem hun er og hva hun liker. Og da snakker jeg ikke om de små tingene som hva slags mat jeg liker og hva slags klær jeg liker og slikt, men hva slags mennesker er det greit å omgås. Hva er det greit at folk rundt deg gjør og sier. Jeg pakket stort sett følelsenene rundt hvem jeg var og hvordan andre mennesker reagerte på meg ned i en stor svart sekk.  Etterhvert som jeg ble større fikk jeg mer selvtillit. Og det rare er at mye selvtillit kan noen ganger se ut som god selvfølelse. Og jeg trodde dette selv også. Når man ikke har noe særlig selvfølelse står man i fare for å bli en kamelon. Man endrer seg ettersom omgivelsene endrer seg. Man aner jo ikke hvem man er.

Det er først nå i voksen alder at jeg med hånda på hjertet kan si at jeg kjenner meg selv. Helt til bånn. Og jeg bryr meg heller ikke lenger om hva andre mennesker måtte mene. Jeg er meg. Det er nok. Nå må jeg bare sørge for at mine barn kommer dit litt raskere enn jeg selv gjorde.

tumblr_m5dh6fIW4W1ry7eo4o1_500

Om Iren

Jeg er en 40-og-noe år gammel dame som har vært en asfaltelskende byjente hele mitt liv inntil jeg - totalt ute av karakter - bestemte meg for å flytte på landet med mann, barn og hamster. Og jeg elsker det!! Her på bloggen inviterer jeg deg inn i mitt liv og det som inspirerer meg, irriterer meg, gleder meg og rører seg i mitt hode og i mitt liv. Her på landet. Velkommen inn!
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

Ett svar til Selvtillit og selvfølelse

  1. Kirsten Marie Hansen sier:

    Har all tillit til at du klarer dette også fantastisk bra! Stor Klem fra mamma

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s